Tradisjonell e-læring bygger ofte på en enkel modell: Noen forklarer, du ser eller leser, og til slutt svarer du på noen spørsmål. Det kan fungere godt. Jeg har selv laget hundrevis av opplæringsvideoer og vet hvor nyttig en kort og tydelig forklaring kan være. Men noen ting lærer vi bedre når vi får prøve selv. Det er derfor jeg synes løsninger som We Are Learning er interessante.
We Are Learning gjør det mulig å lage både 3D-animerte videoer og interaktive scenarioer. Brukeren kan møte en situasjon, ta valg underveis og få respons på valgene sine. Det viktige for meg er ikke at det er 3D, men at den som lærer får en oppgave å løse.
I stedet for å fortelle «Hvis en kunde reagerer slik, bør du gjøre dette», kan vi lage en situasjon der kunden faktisk reagerer slik og spørre: «Hva gjør du nå?» Da må brukeren vurdere situasjonen, ta et valg og se hva valget fører til. Det er noe annet enn å huske riktig svar til en quiz. Denne typen interaktiv læring, der brukeren lærer gjennom valg, handling og tilbakemelding, ligger tett på det som ofte omtales som spillbasert læring.
Det finnes flere begreper som lett blandes sammen. Gamification handler gjerne om å bruke elementer fra spill – som poeng, nivåer eller konkurranse – i en aktivitet som i utgangspunktet ikke er et spill. Spillbasert læring går et skritt videre og bruker selve spillopplevelsen som en del av læringen. Simulering og scenariobasert læring ligger nært dette, men trenger ikke nødvendigvis å være spill. Målet kan ganske enkelt være å gi mennesker anledning til å trene på situasjoner og valg før de møter dem i virkeligheten.
Det interessante er hva som skjer med rollen til den som lærer. Du er ikke lenger bare mottaker av informasjon. Du må gjøre noe: velge, prøve, få respons og kanskje forsøke på nytt. Og akkurat her begynner det å ligne på noe jeg har vært opptatt av lenge.
Når jeg ser på spillbasert læring, er det vanskelig for meg som pedagog å ikke tenke på lek. Ikke fordi et opplæringsspill nødvendigvis er lek, men fordi vi finner igjen mye av det samme: Vi utforsker, prøver ut ideer, tar valg, opplever konsekvenser og forsøker på nytt.
Og nettopp det siste er interessant. I spillbasert opplæring ser man ofte at brukerne gjennomfører den samme treningen flere ganger – ikke bare én gang for å bli ferdige. De prøver igjen, forbedrer resultatet og bygger gradvis større mestring. Det samme kjenner vi fra både lek og gaming: Aktiviteten inviterer til å forsøke én gang til.
Kanskje er det noe av det viktigste spillbasert læring kan tilføre opplæringen. Ikke bare mer engasjement, men lyst til å øve.
I arbeidslivet prøver vi naturlig nok å unngå feil. I læring kan feil være svært verdifulle. Hvis jeg velger feil i et scenario og raskt forstår hvorfor valget var dårlig, har feilen gitt meg informasjon. Jeg kan justere forståelsen min og prøve igjen.
I en virkelig arbeidssituasjon kan enkelte feil være kostbare, ubehagelige eller farlige. I en simulering kan vi skape et trygt rom mellom teori og virkelighet, hvor det faktisk er lov å prøve noe som ikke virker. Det kan være særlig nyttig når opplæringen handler om situasjoner som krever vurdering og handling, ikke bare faktakunnskap – for eksempel kundesamtaler, ledelse, sikkerhet, samarbeid og komplekse arbeidsprosesser.
Jeg har samtidig noen forbehold mot 3D-basert opplæring. Jo mer en digital figur forsøker å ligne et virkelig menneske, desto lettere legger vi merke til når ansiktsuttrykk, bevegelser eller stemme ikke føles helt naturlige. Det som gjerne omtales som uncanny valley kan bli et problem dersom brukeren begynner å legge mer merke til karakterene enn til situasjonen som skal læres.
Derfor mener jeg at læringsmålet alltid må komme først. 3D, animasjon, AI og spillmekanismer er verktøy. De er interessante når de gjør det lettere å forstå, prøve eller mestre noe – ikke bare fordi teknologien finnes.
Da jeg først skrev om We Are Learning i 2025, var det særlig kombinasjonen av 3D, interaktivitet og ny teknologi som fanget interessen min. I dag synes jeg det mest interessante er noe annet: muligheten til å flytte digital opplæring fra formidling til handling.
We Are Learning gjør det mulig å bygge scenarioer der mennesker ikke bare får forklart hva de bør gjøre, men får anledning til å prøve selv. Det åpner for et spørsmål jeg synes er langt mer interessant enn hvilken teknologi vi bruker:
Hva trenger mennesker å få prøve – ikke bare få forklart?
Det spørsmålet tror jeg kommer til å bli stadig viktigere når vi utvikler digital opplæring.
Opprinnelig publisert i februar 2025. Vesentlig oppdatert i august 2026.
